Vitenskap og forskning i Norge

Vitenskap og forskning i Norge

Forskning i Norge har ligget kontinuerlig lavere enn våre naboland, samtidig som vi har den største økningen i forskning hvert år. Vi har nemlig de siste årene har størst økning blant de vestlige landene på produksjon av vitenskapelige artikler med om lag 0,6% av alle vitenskapelige artikler i verden. Vi siteres også oftere enn verdensgjennomsnittet, og omtrent på nivå med forskere fra våre naboland Sverige og Finland. For drøyt ti år siden var det helsefag og medisin som var størst ved universitetene og høyskolene i Norge, men i dag er det det samfunnsvitenskapelige som er størst og koster mest. Høyt på listen står også matematikk og naturvitenskap, humanoria og teknologi.

Festivalsamfunnet

En doktorgradsstudent ved Syddansk Universitet og forsker på festivalkultur, Signe Bakke, skulle forske på norsk festivalkultur i 2020, noe som i utgangspunktet skulle være en enkel oppgave. Hun er en av forskerne bak et stort europeisk prosjekt som i 2019 gikk i gang med å undersøke hva festivaler betyr for publikum og for lokalsamfunnene, men da koronapandemien inntraff fikk forskningen en uventet vending. Det har i år blitt tydeligere enn noen gang hva musikkfestivalene betyr for folket, og en intervjuperson kaller festivaler en øy der man ikke tenker på samfunnet utenfor. For mange er festivaler en ikonisk feiring av sommeren, og i år er de symbolet på den tapte sommeren. Forskerne har konkludert med at koronakrisen har gitt dem større forståelse for hvor viktige festivalene er for publikum og lokalsamfunnene.

Kosthold

Kosthold

Det florerer av tips og råd om kosthold og næring på internett, og forsker Sarah Berry ble nysgjerrig på om helserådene stemmer. Hun rekrutterte over 1000 friske mennesker til å delta i testen, blant annet eneggede tvillinger, toeggede tvillinger og folk som ikke var i slekt med hverandre. Testpersonene fikk spise en rekke testmåltider med diverse sammensetninger av næringsinnhold i løpet av et tidsspenn på to uker, og det ble brukt flere metoder for å måle reaksjonene i kroppen kontinuerlig gjennom denne perioden. Resultatet var overraskende, og viste at det samme måltidet kunne gi helt forskjellige reaksjoner og næringsinnhold hos de forskjellige personene, selv hos de eneggede tvillingene. Eksempelvis kunne en tvilling ha en sunn respons på å kutte ut fett og kun spise karbohydrater, mens den andre tvillingen var motsatt. Denne responsen så også ut til å være svært konsekvent, men kunne også påvirkes av tid på andre faktorer som tid på døgnet. Konklusjonen de kom til er at rådene som gis åpenbart ikke passer for alle, og at om rådene skal forebygge eller behandle sykdom må de i mye større grad tilrettelegges til individet.

Droneforskning

Fra 100-meters høyde skal nå norske droner ta bilder av bakken med mer enn tusen ganger bedre oppløsning enn satellittene. Dette prosjektet vil gjøre Norge til en ledende aktør innen droneforskning. Bildene av kysten skal brukes til kartlegging av vannkvalitet, dyreliv og menneskeskapte endringer, og vil gjøre oss bedre i stand til å forvalte naturen og kysten vår. Bildene skal bli tilgjengelige for blant annet næringsliv, myndigheter og studenter. Prosjektet er finansiert av forskningsrådet og de er stolte av å støtte et så moderne infrastrukturprosjekt som vil støtte landets industri og forskningsmiljøer.